|
|
|
Når jeg
ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der,
hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?
Du satte ham lite lavere enn Gud
og kronet ham med herlighet og ære. (Sl. 8,4-6)
[Tekst 1] |
|
Jeg
løfter mine øyne mot fjellene.
Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren,
himmelens og jordens skaper. (Sl 121)
[Tekst 2] |
|
Sett meg
som et segl på ditt hjerte,
et stempel på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
Den brenner som flammende ild,
en Herrens brann. (Høysangen 8,6)
[Tekst 3] |
|
|
|
|
Moses
var flyktet fra Farao, Egypts hersker. Han gjetet sauer i
ørkenen. (Det med ørkenen hadde han, som malte bildet,
glemt!), Gud viste seg for Moses i en brennende tornebusk.
Han sa at Moses skulle gå til folket sitt å si at Gud
ville befri det fra slaveriet i Egypt. Moses sa da:
Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres
fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva
er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» Gud svarte
Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare
israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» Og Gud
fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes
Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg
til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg
kalles fra slekt til slekt. 2. Mos. 3,13-15 [Tekst 4]
Dere kan se at Gud har skrevet navnet hans på klippen:
På hebraisk slik "JHWH" og på trøndersk slik: Æ E D Æ E.
|
|
|
|
Profeten
Elias var en av de viktige personer i Gammel Testamente.
Da Jesus åpenbarer sin guddommelighet på Forklarelsens
berg (bildet), kan en se, hvor viktig han er. Da står
Jesus mellem Elias og så Moses. Gud talte engang til
Elias:
Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk
Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som
sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren
var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv,
men Herren var ikke i jordskjelvet; 12og efter
jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og
efter ilden kom lyden av en stille susen. 13Og da Elias
hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og
gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en
røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias? …
[Tekst 5]
|
|