Theol-p's forside - Oversigt søn- og helligdage -



















Søgeord:
#


Teksten denne uge's Prædikensamling
Især egne prædikener, men andre optages også - når de ikke findes offentlige tilgængelige (med link) andre steder.
 De bringes på det sprog, de er holdt på. Ledsagekommentarer -- mm. er oftest på dansk.
Man er velkommen til at bringe prædikener i forslag. Kristen Skriver Frandsen.


Preken Påskedag 2018 i Haslum kirke





Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
  8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. 9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

2. rekke Matt 28,1-10




Stine Kiil Saga

Inspirasjon er blant annet hentet hos Ellen Aasland Reinertsen

Finnes det noe vakrere enn lys som brytes gjennom et prisme?

I 1666 utførte den engelske matematikeren og naturvitenskapsmannen Isaac Newton et eksperiment med å sende hvitt lys gjennom et trekantet prisme. Det lille regnbuefeltet han da så, kalte han spekter.

For lar du sollyset gå gjennom et sånt prisme [viser frem et prisme], gir den deg alle regnbuens farger fordi sollyset ikke egentlig er hvitt, men en blanding av alle farger i det synlige fargespekteret. Det skjer fordi de ulike fargene har ulik bølgelengde, og de ulike bølgelengdene brytes i forskjellig grad gjennom glasset. 

 Akkurat som prismet bryter ned lyset i flere farger, kan man også si at de menneskene vi møter i evangeliene også bryter lyset til den gudsåpenbaringen Jesus bringer ned til farger som vi kan se. Gjennom dem og gjennom å høre om deres møter med Jesus, ser vi også mer av hvem Gud er.

Det finnes mange mennesker å  fortelle om - det er mange karakterer i evangeliene som bryter opp det hvite lyset som i en prisme og viser oss hvem Gud er og hva hun har med våre liv å gjøre. Og på denne vakre påskedagen vil jeg at vi skal huske noen av dem.

Slik som vismennene som kom langveisfra for å hylle kongen som ble født. De er fremmede, de er «de andre», men med sin lange reise mot Betlehem og med sine gaver kaster de lys over hvem det lille barnet i krybben er. For han som ble født i Betlehem og kom til verden som et lite barn, minnes oss om at vi må ta vare på alle som er sårbare og forsvarsløse – ta vare på det barnet som kommer til oss – enten det er båret fram av Maria eller av Middelhavets bølger.

De fremmede vismennene bryter det hvite lyset og viser oss hvem Gud er.

Slik som profeten Anna – dåpsbarnet Annas navnesøster. Det fortelles at hun blei enke etter kun sju år som gift og at hun var blitt 84 år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og Gud. Og når Jesus ble båret til tempelet som nyfødt, slik skikken var, skjønner Anna hvem han var og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet. Hun skjønte at han var den de hadde ventet på.

Profeten Anna bryter det hvite lyset og viser oss hvem Gud er.

Slik som den kanaaneiske kvinnen som kjempet for sin syke datter. «Ha barmhjertighet med meg» roper hun, men blir avvist av både Jesus og disiplene, ja hun blir til og med sammenliknet med hundene «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus […] Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene». Men hun godtar ikke nei, og i møte med henne blir Jesus – Guds selv forandret! Jesu menneskelighet blir synlig i hans svakhet – når han faller for de samme utestengningsmekanismene han så mange andre steder i evangeliene prøver å forandre. Med sin hellige uro kaster den kanaaneiske kvinnen lys over hvem Gud er. Og minner oss om at stemmer fra hele verden utfordrer oss som kirke og som enkeltmennesker til å la oss forandre. For slik som Jesus ble forandret i møte med den kanaaneiske kvinnen, kan også våre perspektiv endres i møtene med de uviktige, de uten spalteplass eller definisjonsmakt.

Den kanaaneiske kvinnen bryter det hvite lyset og viser oss hvem Gud er.

Slik som barna som roper i helligdommen palmesøndag. For etter at folk har hyllet han på veien inn til Jerusalem, og kastet palmegrener  og kapper for føttene hans, går Jesus inn på tempelplassen og raser mot de som har gjort den om til en røverhule. Han helbreder blinde og lamme, og barna roper høyt på det hellige stedet. For de har skjønt at Jesus er annerledeskongen. Han som skal hjelpe på en annen måte enn det de hadde tenkt. Gjennom historien har det nok blitt hysjet på mange barn i kirka. Men det gjorde ikke Jesus. Det var de voksne han ble sint på i denne fortellingen. Fordi de ikke husket på hva som var viktig.

De ropende barna bryter det hvite lyset og viser oss hvem Gud er.

Slik som kvinnene ved graven. De blir de første vitnene til Jesu oppstandelse og de får i oppgave å fortelle det videre. De gjenkjenner han som kommer mot dem og hilser dem og omfavner føttene hans og tilber ham. Deretter får de høre ordene det visstnok finnes så mange av i Bibelen at det akkurat er nok til hver eneste dag i et helt år, nemlig «Frykt ikke». Så uendelig takknemlig jeg er for at de fortalte videre det som hadde hendt. Så vi kan få håpet om noe annet, om noe mer, om andre farger i livet. For at den korsfestede og oppstandne Jesus gir oss troen på at det finnes en kjærlighet som holder gjennom hele livet, og gjennom døden. Enten vi lever eller død, hører vi Herren til!

Slik Anna i dåpen har fått del i Jesu død og oppstandelse og får følge etter han i et fellesskap der alle passer inn. Også vanndråpene i dåpsvannet som sildret over Annas hode bryter lyset som bittesmå prismer, slik vi ser det i regnbuer når sola titter frem igjen etter en regnskur. Og vi får se hvem Gud er. Den Guds om bærer oss i sine hender og lover å være med oss alle dager inntil verdens ende.

I dagens vakre dåpssalme av Svein Ellingsen, knyttes også dåpsvannet, regnbuen og oppstandelsen sammen. Og i siste verset setter han ord på hva påskedag handler om: 


Døden må vike for Gudsrikes krefter!
Livet er gjemt i et jorddekket frø.
Se, i oppstandelsens lys skal vi leve.
Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.

 I oppstandelsens lys skal vi leve.

Med solen fra påskemorgen i ryggen skal vi få se verden i et nytt lys.

Og vi kan også være prismer, så oppstandelseslyset kan brytes gjennom oss i alle regnbuens farger og peke på den korsfestede og oppstandne Jesus! Når det skjer, gir vi videre det vi selv har fått.

 Den svenske pastoren Peter Halldorf sier det slik:

Vi vil at den gudommelige nåde som har opplyst våre liv også skal strømme mot andre.

Guds gave til oss blir vår gave til våre brødre og søstre, uttrykt i ord eller handlinger, fylt av kjærlighet.

 Så kjære menighet, kjære prismer! God påske!

 Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, som var er og blir én sann Gud fra evighet til evighet. Amen

 




























Suppl tekst